C. Hostrup.
Man må rejse til fods...
Per vojaĝo pieda... Melodio: Oluf Ring.

Man må rejse til fods -
Esperanto: Per vojaĝo pieda
Verkis: C. Hostrup.

Man må rejse til fods for at sprænge med hast
alle lænker, der binder til hjemmet os fast;
man som fuglen i luften må tumle sig fri
for at glemme det daglige livs vrøvleri.
For at blive kulturen og moderne kvit
og de huslige glæder og venners visit,
for at løse sin ånd
fra de strammende bånd
ta'r man ranslen på nakken og staven i hånd.

Man må rejse til fods for at døje lidt ondt,
for at leve et liv i det korte sekund,
for fra morgen til aften at trave sig træt,
for at tørste, for at sulte og spise sig mæt.
For at sige det skønne: goddag og farvel
og bestandig med håbet slå mindet ihjel,
for at røre sin ånd
uden hæmmende bånd
ta'r man ranslen på nakken og staven i hånd.

Ti den evige higen, som aldrig får fred,
det er fodrejsens dybeste hemmelighed:
Ikkun fremad og fremad og aldrig forknyt!
Har til målet man nå't, sætter straks man et nyt.
Om da også man fængsles et enkelt minut,
om man bli'r undervejs i en dejlighed skudt,
man må rive sin ånd
fra de standsende bånd
og ta' ranslen på nakken og staven i hånd.

Per vojaĝo pieda
Dane: Man må rejse til fods -.
Tradukis H. E. Jensen.

Per vojaĝo pieda forigu de vi
la katenojn de l' hejmo kaj de l' idili';
kiel birdo libera en freŝa aer'
la ĉagrenojn forgesu de l' griza karcer'!
Sen la ŝarĝoj de l' homa kultur' kaj profit',
sen la ĝojoj de l' hejm', de l' amikoj vizit'
iru el la prizon'
laŭ spirita admon'
kun valiz' sur la dors', en la mano baston'!

Malbonaĵon vi spertas kun plena kontent'
per intensa vivad' en mallonga moment',
per lacigo de l' korpo dum daŭro de r tag',
per soifo, malsato - kaj plena stomak'.
Kaj vi ĝuos la belon en nur preterpas',
la memoron mortigas esperplena ĉas':
Jen la ĝusta dispon'
por spirita person'-
­sur la dorso valiz', en la mano baston',

La eterna celad' sen ripoza adaĝ'-
­jen profunda sekret' de l' pieda vojaĝ':
Nur antaŭen, antaŭen al nova esplor',
ciam vokas vin celo tutnova de l' kor'.
Se vi estos kaptita por unu minut'
se invitas trezor' por estonta servut'
jen racia rezon':
Kuru for de l' propon'
kun valiz' sur la dors', en la mano baston!

El: Eventyr paa Fodrejsen. Kantverko, 1847, 1-a akto, 4-a scenejo.

La teksto ĉi-tie el: Jen la Kanto de l' vojaĝ', 1970.
Aliaj verkoj de C. Hostrup: Vidu la "Enhavon"